Nobelprisen til Obama er blitt en vits. Synd.

Det har vært diskutert mye frem og tilbake om hvorvidt det var riktig å gi Nobels fredspris til president Barack Obama. De som mener det var en god beslutning peker gjerne på at prisen vil inspirere ham til å fortsette med det å han begynt på innen fred, forsoning og nedrustning. Thorbjørn Jagland hadde dette synet, og nå viser det seg at han presset Obama gjennom tross flertall mot å gi ham prisen innad i Nobelkomiteen.

Kritikere mener at han ikke har utrettet nok ennå til å fortjene prisen. I følge noen kunne man like greit gitt den til Miss Universe, hun snakker da også meget om "krig og fred og religion og politikk og sånn". Nå virker det også som om folk har begynt å benytte frasen "som å gi fredsprisen til Obama" for å uttrykke at noen har blitt ufortjent premiert (fordi de har et kjent fjes). Som da Beckham ble kåret til banens beste etter kun 35 minutters spill. Jeg har hørt mange andre vitse på samme måte.

Det er synd at så mange har denne negative holdningen til en så viktig institusjon som fredsprisen jo er. Kanskje var det for tidlig å gi den til Obama, men jeg er enig med Jagland i at få har vist større engasjement og handlekraft i fredsspørsmål på såpass kort tid. At resultatene lar vente på seg, betyr ikke nødvendigvis at Obamas engasjement ikke bør premieres.



Labels: