Kanskje best om Obama ikke kommer?

Jo, han fikk Nobels fredspris og bør i utgangspunket få komme for å motta prisen og bli hyllet som en fredens forkjemper.

MEN! Det er ikke bare-bare å være vertskap for verdens mektigste mann. Man må blant annet sørge for topp sikkerhet for president Obama og hans mannskap på rundt 700 personer som kommer til Oslo og skaper kaos.

Prislappen? Rundt 100 millioner kroner. Han skal være i Oslo i 24 timer. Det blir en timespris på over 4 millioner kroner. Ganske mye mer enn Bjarne Håkon Hanssen tar i timen for å hjelpe deg med å ta snarveier rundt fellesskapets institusjoner, med andre ord.

Det er altså Oslo-politiet som skal passe på Obama. Kødder du?? De samme folkene som henlegger så og si alle innbruddsaker og lar lommetyver og tiggere operere åpenlyst på nasjonens paradegate? Obama bør ikke føle seg trygg selv om polititet nå altså får litt ekstra midler å rutte med i det døgnet han er i byen.

Nei, det beste er vel om Obama holder seg hjemme i Washington og dukker opp live eller forhåndsfilmet på storskjerm sånn som Britney Spears gjør når hun vinner en MTV-pris og ikke kan være til stede i salen.

Det ville løst mange problemer: Obama ville vært trygg hjemme eller delta på viktigere ting som klima-toppmøtet i København, Norge ville spart 100 millioner og vi hadde sluppet pinlige Obamamania-tilstander i Oslos gater.

Enig?



Labels:

Toppen av ironi?

Drapene på militærbasen i Texas er forferdelige og fryktelig triste for alle involverte.

Men er det ikke også litt ironisk at USA, som har sendt ut tusenvis av unge menn for å redde verden fra "terrorister", og som kanskje som et resultat av dette ikke har blitt angrepet av "ekte" terrorister som Al Qaida, nå blir åsted for terrorangrep fra sine egne soldater? Kanskje fordi de har fått krigstraumer av å sloss mot "terrorister"?

Hvor mange liv har krigen mot terror egentlig spart?

Jeg tror de er godt i minus.



Labels:

Nobelprisen til Obama er blitt en vits. Synd.

Det har vært diskutert mye frem og tilbake om hvorvidt det var riktig å gi Nobels fredspris til president Barack Obama. De som mener det var en god beslutning peker gjerne på at prisen vil inspirere ham til å fortsette med det å han begynt på innen fred, forsoning og nedrustning. Thorbjørn Jagland hadde dette synet, og nå viser det seg at han presset Obama gjennom tross flertall mot å gi ham prisen innad i Nobelkomiteen.

Kritikere mener at han ikke har utrettet nok ennå til å fortjene prisen. I følge noen kunne man like greit gitt den til Miss Universe, hun snakker da også meget om "krig og fred og religion og politikk og sånn". Nå virker det også som om folk har begynt å benytte frasen "som å gi fredsprisen til Obama" for å uttrykke at noen har blitt ufortjent premiert (fordi de har et kjent fjes). Som da Beckham ble kåret til banens beste etter kun 35 minutters spill. Jeg har hørt mange andre vitse på samme måte.

Det er synd at så mange har denne negative holdningen til en så viktig institusjon som fredsprisen jo er. Kanskje var det for tidlig å gi den til Obama, men jeg er enig med Jagland i at få har vist større engasjement og handlekraft i fredsspørsmål på såpass kort tid. At resultatene lar vente på seg, betyr ikke nødvendigvis at Obamas engasjement ikke bør premieres.



Labels: